Hun spiste og spiste men ble ikke fornøyd. Heldigvis fant vi snart en løsning.

Ammingen har heldigvis gått ganske bra fra begynnelsen av. Vi fikk god hjelp på sykehuset, og vi passet også på å spørre masse om hjelp, så vi følte oss trygge på det før vi dro hjem. Men selv om vi fort fikk det til, og Vilja spiste og spiste, ble hun de første dagene likevel ikke fornøyd.

Vi skjønte heldigvis raskt at det var fordi jeg ikke hadde nok melk. Så vi fikk hjelp til å gi henne litt morsmelkerstatning på slutten av måltidene, og det hjalp. Da ble hun mett og fornøyd. Dette gjorde vi de første 5-6 ukene.

Hun ble derfor tidlig vant til å drikke av flaske, noe som ga meg litt mer frihet og avlastning, for både pappa’n og andre kunne gi henne et måltid ved behov.

Vi var invitert i et bryllup da Vilja bare var 5 uker. Da var det supert at hun ville ta flaske, så mormor og tantene kunne være barnevakter, og jeg fint kunne være borte hele dagen. Selv om jeg måtte ha noen pumpepauser på bakrommet. Der var vi heldigvis flere, så det var bare hyggelig.

Da vi prøvde å gi henne flaske igjen ved 10-12 uker derimot ville hun ikke lenger ha det. Jeg tror det var gått for lenge siden forrige gang. Og selv om vi prøvde mange ganger var det ikke lenger interessant. Nå spiser hun derfor kun morsmelk, noe som jo er både praktisk og hyggelig. Jeg er litt mer bundet, men det går helt fint for en periode. Det er forhåpentligvis ikke så veldig lenge til hun kan spise et måltid med velling, grøt eller grønnsakspure.

/ Line, mammaen til Vilja

grogrofood

Author grogrofood

More posts by grogrofood

Leave a Reply